Standard (EADGBE)
Arne går mot døra
Tenker tanker han har tenkt tusen ganger fra før av
Er som vanlig kledd i svart,
et blekt, blekt ansikt med en matchende bart,
en matchende bart
Trappa virker jævli lang
Arne nynner på en depressiv sang
Nede venter nok en dør
Før jeg når den, tenker Arne,
er jeg sikker på jeg dør
Hva er meninga med livet, grubler Arne
Men stakkars før han finner svaret snubler Arne
Trappetrinn for trappetrinn, han brekker stadig ben
og vips, der knustes ansiktet, nå er ikke Arne særlig pen.
Nakken knekker med et tørt sprøtt knekk,
og hjernen tyter ut av en diger sprekk
Begge øya spretter ut, Å nei, tenker Arne, jeg ser ikke ut
Arne var en stjerne som ble nektet å skinne
men han lever for alltid i en sang
Fordi et lite barn på fire hadde gleden av å finne
et mishandlet lik i en trappeoppgang
Arne fikk ei lov å leve
Og om en stakkars liten unge på bare fire år
sa psykiateren stille: han får sjelelige sår
Men barnet bare smilte: Det var bedre enn på TV
Det var bedre enn på TV, Det var bedre enn på TV